Gruppelogg tirsdag 25. januar -Stange hodet i veggen-
Til stede: Silje J, Silje B, Rune og Camilla. (Janne jobbet hjemme. Dokumentasjon finnes i dropbox.)
Utfordring: Vi mangler informasjon til å skrive det vi vil skrive. Gruppen er preget av dette. Vi samarbeider, er snille, morsomme og vennlige som alltid, men noe oppgitthet og tendenser til resignasjon kan observeres.
Silje B: NÅ begynner vi å nærme oss KRISEN.
Silje J: I alle fall det nærmeste vi kommer til å komme en krise. Det startet i går da vi snakket om hva det egentlig er vi jobber med. Det ble enda tydeligere at vi ser ting veldig forskjellig.
Rune: Jeg tror vi merker at det begynner å nærme seg. Nå må vi få ting på plass.
Innhenting av datamateriale var noe vi forventet ville gå relativt problemfritt, og som vi ønsket å ha på plass for mange dager siden. Det er vanskelig å skrive hoveddel og diskusjon når prosjektoppgaven består av usammenhengende og noe svevende enkeltdeler. Utfordringer i forhold til datainnsamling kan sies å være et uforutsett problem som vi hittil ikke har funnet en spesielt god eller produktiv måte å løse. Derfor ser det ut til at vi føler oss noe stagnert. Gruppedynamikken ser ikke ut til å være merkbart dårligere eller bedre av disse utfordringene. Slik jeg ser det fungerer gruppen slik den alltid har gjort. Vi er åpne for at noen er slitne, lei eller frustrerte. Måten dette kommuniseres på er hovedsakelig gjennom diskusjoner innad i gruppen. Det er vanlig at vi spør hverandre hvordan det går, og viser initiativ til å hjelpe hverandre, både med motivasjon og konkrete oppgaver. Her kunne jeg nevnt navn for å illustrere hvilke gruppemedlemmer som passer denne beskrivelsen. (Det ville i så fall sett slik ut: Rune, Janne, Silje J, Silje B og Camilla :P )
En tanke: Har vi virkelig funnet en problemstilling som favner om alles fagdisiplin, og var dette i seg selv et ønskelig og godt mål med utarbeidelse av problemstillingen?
Motsigelse: Vi har fokusert på at problemstillingen skulle inkludere alle fagdisiplinene som er representert i gruppen, og samtidig hatt et ønske om at hvert enkelt gruppemedlem skulle brenne for tema (Dette kom frem i vår første brainstorming). Likevel har vi også blitt enige om at faglig kompetanse er mye mer enn utdanningsbakgrunn.
Kan dette være noe som har forvirret oss i arbeidet, og som har skapt frustrasjon i flere sammenhenger?
Snart ser vi enden på dette prosjektet, men vi innser at mye arbeid gjenstår. Jeg føler behov for å komme med oppmuntrende ord og motivasjonsforsøk, men sparer det til morgenmøtet i morgen etter Hans sitt opplegg. Vi møtes kl. 09.00, og håper Janne dukker opp! Det er behov for at gruppen jobber sammen nå, slik at alle stemmer blir hørt og vi forsikrer oss om at vi jobber mot et felles mål, atter en gang.
--> Jeg gleder meg til torsdag 3. januar, kveldstid! :D
Kommentar fra Kahle:
Merker godt at gruppa er stressa for prosjektoppg og at loggen kanskje derfor er litt kort? Dette forstår jeg selvfølgelig! Men, husk at det er i stressene perioder man kan merke litt nye sider fra hverandre, og dette er verdt å reflektere over. Det står at dere håper Janne dukker opp, mangler det noen kommunikasjon som gjør at dere er usikre på dette? Dere tar opp usikkerhet rundt problemstilling, er det noe dere kan gjøre for å dempe usikkerheten her?
Gruppelogg tirsdag 25. januar -Stange hodet i veggen-
Til stede: Silje J, Silje B, Rune og Camilla. (Janne jobbet hjemme. Dokumentasjon finnes i dropbox.)
Utfordring: Vi mangler informasjon til å skrive det vi vil skrive. Gruppen er preget av dette. Vi samarbeider, er snille, morsomme og vennlige som alltid, men noe oppgitthet og tendenser til resignasjon kan observeres.
Silje B: NÅ begynner vi å nærme oss KRISEN.
Silje J: I alle fall det nærmeste vi kommer til å komme en krise. Det startet i går da vi snakket om hva det egentlig er vi jobber med. Det ble enda tydeligere at vi ser ting veldig forskjellig.
Rune: Jeg tror vi merker at det begynner å nærme seg. Nå må vi få ting på plass.
Innhenting av datamateriale var noe vi forventet ville gå relativt problemfritt, og som vi ønsket å ha på plass for mange dager siden. Det er vanskelig å skrive hoveddel og diskusjon når prosjektoppgaven består av usammenhengende og noe svevende enkeltdeler. Utfordringer i forhold til datainnsamling kan sies å være et uforutsett problem som vi hittil ikke har funnet en spesielt god eller produktiv måte å løse. Derfor ser det ut til at vi føler oss noe stagnert. Gruppedynamikken ser ikke ut til å være merkbart dårligere eller bedre av disse utfordringene. Slik jeg ser det fungerer gruppen slik den alltid har gjort. Vi er åpne for at noen er slitne, lei eller frustrerte. Måten dette kommuniseres på er hovedsakelig gjennom diskusjoner innad i gruppen. Det er vanlig at vi spør hverandre hvordan det går, og viser initiativ til å hjelpe hverandre, både med motivasjon og konkrete oppgaver. Her kunne jeg nevnt navn for å illustrere hvilke gruppemedlemmer som passer denne beskrivelsen. (Det ville i så fall sett slik ut: Rune, Janne, Silje J, Silje B og Camilla :P )
En tanke: Har vi virkelig funnet en problemstilling som favner om alles fagdisiplin, og var dette i seg selv et ønskelig og godt mål med utarbeidelse av problemstillingen?
Motsigelse: Vi har fokusert på at problemstillingen skulle inkludere alle fagdisiplinene som er representert i gruppen, og samtidig hatt et ønske om at hvert enkelt gruppemedlem skulle brenne for tema (Dette kom frem i vår første brainstorming). Likevel har vi også blitt enige om at faglig kompetanse er mye mer enn utdanningsbakgrunn.
Kan dette være noe som har forvirret oss i arbeidet, og som har skapt frustrasjon i flere sammenhenger?
Snart ser vi enden på dette prosjektet, men vi innser at mye arbeid gjenstår. Jeg føler behov for å komme med oppmuntrende ord og motivasjonsforsøk, men sparer det til morgenmøtet i morgen etter Hans sitt opplegg. Vi møtes kl. 09.00, og håper Janne dukker opp! Det er behov for at gruppen jobber sammen nå, slik at alle stemmer blir hørt og vi forsikrer oss om at vi jobber mot et felles mål, atter en gang.
--> Jeg gleder meg til torsdag 3. januar, kveldstid! :D
Kommentar fra Kahle:
Merker godt at gruppa er stressa for prosjektoppg og at loggen kanskje derfor er litt kort? Dette forstår jeg selvfølgelig! Men, husk at det er i stressene perioder man kan merke litt nye sider fra hverandre, og dette er verdt å reflektere over. Det står at dere håper Janne dukker opp, mangler det noen kommunikasjon som gjør at dere er usikre på dette? Dere tar opp usikkerhet rundt problemstilling, er det noe dere kan gjøre for å dempe usikkerheten her?